KIRKELIG FELLESRÅD I  RAUMA

Vedtekter for kirkegårdene i Rauma kommune

§ 1 Kirkegårdstilhøring

Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på den kirkegård i kommunen som  en ønsker.

Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i Rauma kommune gravlegges på kirkegård i kommunen. Det kreves da dekning av kostnadene ved gravferd og ellers avgift som ved feste av grav.

 

§ 2 Fredningstid og festetid

Fredningstida for kister er 30 år.

Fredningtida for askeurner er 20 år.

Festetida er 10 år.

 

§ 3 Feste av grav

Når kistegrav blir tatt i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter søknad kan kirkelig fellesråd godkjenne at det i tillegg festes en ekstra grav når det er behov for det.

Når festetida er ute, kan gravstedet festes på nytt for 10 år om gangen.

Når det er gått 80 år etter siste gravlegging ,kan festet ikke fornyes uten etter spesielt vedtak i kirkelig fellesråd.

Festeren skal i god tid før festetida er ute, varsles om dette og dersom festet ikke blir fornya innen 6 måneder, går gravstedet tilbake til kirkegården.

Ingen kan gravlegges i et festa gravsted uten festerens samtykke.

Dersom festerens samtykke til bruk av grava ikke kan innhentes, skal kirkelig fellesråd avgjøre spørsmålet om gravlegging.

Festeren plikter å melde fra om adresseendring.

 

§ 4 Grav og gravminne

Kirkegårdsbetjeningen sørger for planering og isåing av grava etter gravleggingen.

Gravminne kan tidligst settes opp 3-tre måneder etter gravlegging i kiste. I mellomtida setter kirkegårdsbetjeningen opp et merke (kors) med navnet til avdøde.

På nytt festa gravsted settes gravminnet i enden av den grava som er tatt i bruk og gravminnet blir stående der.

Med gravminne forstås minnesmerke med navn og data på gravlagte. Fester av grav eller ansvarlig for fri grav er eier av vedkommende gravminne.

Tekst,fotografi, dekor og symbolbruk  på et gravminne skal være sømmelig.

Til gravminne og fast tilbehør kan bare anvendes materialer som er bestandige og lite vedlikeholdskrevende. De skal tåle de påkjenninger de utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården.

Gravminne skal ikke være høyere enn 150cm, bredere enn 85cm og tykkere en 60cm. På graver mindre enn 2,4mx1,2 m skal ikke gravminne være høyere enn 80cm, bredere en 75cm og tykkere enn 60cm.

             

§ 5 Plantefelt

Foran gravminnet kan det opparbeides et plantefelt i høgde med bakken omkring.Dette må ikke være bredere enn bredda på gravminnet, men kan i alle høve være opp  til 60cm bredt. Det kan ikke gå lenger fram enn 60cm, målt fra bakkant av gravminnet.

Det kan ikke plantes planter som er høyere enn gravminnet eller som går utover plante-feltet. Løs dekorering fjernes etter bruk.

Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt gravramme i samme materiale som monumentet i flukt

 med terrenget rundt.Dersom det ikke er aktuelt med plantefelt, skal det være grasbakke på alle sider av gravminnet.

 

§ 6 Plantemateriale

Planter, kranser og lignende materiale som brukes ved begravelser eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.

Gamle kranser og pynt fjernes av pårørende eller kirkegårdsbetjeningen  når det er gått tre uker fra begravelsen.

  

§ 7 Stell av grav

Den som er ansvarlig for frigrav eller er fester av grav, har rett og plikt til å stelle den grav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke blir beplanta eller stelt skal isåes av den ansvarlige eller av kirkegårdsbetjeningen.

                       

 § 8 Stellavtale

  Kirkelig fellesråd kan opprette avtale om gravstell .

 

§ 9 Bårerom

Kirkelig fellesråd disponerer bårerom ved samtlige kirker i kommunen/prestegjeldet, med unntak av Innfjorden.

 Båreromma kan bare brukes til oppbevaring av den avdøde fram til begravelsen. Ingen har adgang uten tillatelse.

Liksyning kan bare utføres med tillatelse fra den som er ansvarlig for begravelsen og vedkommer ikke de tilsatte (kirkegårdsarbeider).

 

§ 10 Næringsvirksomhet

Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan kalles tilbake dersom vedkommende ikke retter seg etter reglene som gjelder. Virksomheten kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminne og planting og stell av graver.

 

 

(Jmfr. lov av 7.juni 1996 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21. )

 

Vedtatt i Kirkelig fellesråd i Rauma den 2.okt.1997

Godkjent av Møre bispedømmeråd den 7.nov.1997