Fortsatt Foreldre. Godt nok samarbeid etter samlivsbrudd”

For over 30 år siden ble min tilværelse delt i en mammaverden og i en pappaverden – jeg hadde blitt et skilsmissebarn. Fra da av var jeg i pappaverdenen fra onsdag ettermiddag til torsdag morgen, samt annenhver helg. Resten av tiden var jeg i mammaverdenen.

Jeg kan knapt huske at tilværelsen har vært organisert annerledes.”

Slik starter Helle Myrvik prologen til boken Fortsatt Foreldre- godt nok samarbeid etter samlivsbrudd. Prologen har tittelen Tanker fra et voksent skilsmissebarn – eller en familieforsker i møte med tekstene i denne boken.

Det er mange som berøres av eller ønsker å forstå samlivsbrudd; foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og venner. Fagfolk har behov for en bedre forståelse av samlivsbrudd.

Også voksne skilsmissebarn ønsker å forstå mer av sin egen historie og oppvekst.

Dere vil ha stor nytte av å lese denne boka.

Her er noen eksempler på spørsmål og temaer som belyses:


Å kommunisere godt og å ha et godt samspill med menneskene rundt oss, ønsker vi alle å få til. Men mange opplever at kommunikasjonen og samspillet med den andre forelderen blir vanskelig etter et samlivsbrudd. I den første tiden er det normalt. Man er i et følelsesmessig kaos og blir mer opptatt av sitt eget. Barna vil også oppleve å være i en følelsesmessig krise den første tiden. Det tåler barn i en periode. Men det barna ikke tåler, er gjentatte krenkelser, eller å leve i konfliktsonen mellom foreldrene over tid. Dette gjelder uavhengig av om foreldre bor sammen eller ikke. Når man tenker på barnas beste, er det viktig å senke konfliktnivået mellom de voksne, og klare å forholde seg til barna på en empatisk måte.


Samlivsbrudd er en krise. Men krise kan også representere en mulighet i et menneskes liv. Men dersom krisen fører til vedvarende bitterhet og sinne, er ikke det noe godt utgangspunkt for å samarbeide om barna etter et samlivsbrudd.


Selv om man skulle ønske at man slapp å forholde seg mer til ekspartneren sin, må man forsone seg med det faktum at man vil måtte gjøre det resten av livet. Dette er den personen som er mor eller far for barna, men som man i framtiden ikke skal ha som samlivspartner lenger. Det er en situasjon man må leve med. Spørsmålet er hvordan man kan gjøre situasjonen best mulig, ikke minst med tanke på barna. Barna har ikke valgt samlivsbruddet. De er plassert inn i en situasjon som de voksne har skapt for dem. Hva man velger å gjøre for egen del, vil derfor ha avgjørende betydning også for barnas liv. Å tenke over hva dette innebærer, er et fundamentalt ansvar man har som foreldre. Barn er prisgitt de voksnes måte å håndtere sitt eget liv og sin situasjon på. At man kommer seg ut av det følelsesmessige kaoset, og makter å få livet sitt og samarbeidet med den andre forelderen sånn noenlunde på skinner så fort som mulig, er bokstavelig talt livsviktig, både for barna og for en selv.


Kommunikasjon, samspill og samarbeid er kanskje de tre mest sentrale ordene for å ta vare på barna etter skilsmissen. Ordet ”kommunikasjon” kommer av det latinske ordet ”communicare” som betyr ”å gjøre felles”. Å kommunisere handler dermed om å skape en felles forståelse rundt en sak. Når vi er i konflikt er vi ofte ikke interessert i det. Vi er mest interessert i vårt eget perspektiv og vår egen forståelse av virkeligheten, og vil at den andre skal overta den. Når vi begge er fastlåst og fylt av seg selv, blir lite felles. Man blir isteden opptatt av å ”vinne” – å utkonkurrere den andre med sitt eget syn. Dette er et dårlig utgangspunkt når man skal skape trygge rammer rundt barns liv.


Ordet ”samspill” kan gi assosiasjoner til det som foregår i et orkester. Hvis alle spiller slik de selv ønsker uten tanke for andres bidrag, ville det sannsynlig blitt et dårlig lydbilde. Lyden av et orkester er lyden av et samspill – lyden av noe som skapes i fellesskap – lyden av samarbeid. Det samlede lydbildet oppstår i rommet mellom de enkelte musikerne. Det er totaliteten av det som foregår mellom menneskene som avgjør kvaliteten på samspillet. Alle som deltar er medskapere til denne totaliteten.


Kommunikasjon, samspill og samarbeid kan ikke beskrives ut fra den ene parten alene. Ordene antyder at her handler det ikke om én persons utsagn, væremåte, handlinger og perspektiv. Det handler om minst to personer – i vår sammenheng to foreldre som skal samarbeide om felles barn. Ordene indikerer at det vi skaper når vi kommuniserer, samspiller og samarbeider skapes i rommet mellom oss. Vi er begge medskapere til dette. Det betyr at det jeg sier og gjør eller ikke gjør, påvirker det du sier og gjør og vice versa. Vårt samspill kan altså sammenliknes med orkesterets lydbilde: Samspilllet er lyden av to sammen. Det er atmosfæren vi skaper rundt oss, og det er rommet vi lar barna våre vokse opp i.


Fortsatt Foreldre vil gi deg hjelp til å få mer innsikt i den situasjonen du står i etter samlivsbruddet, slik at du bedre kan forstå – både deg selv, ekspartneren din og barna dine. Å se og å forstå er en viktig forutsetning for å kommunisere greit, og dermed skape gode samspill og gode samarbeidsforhold.


Fortsatt Foreldre inneholder 30 tekster. De er basert på intervjuer med noen av Norges og Skandinavias fremste fagfolk på området familieliv, samlivsbrudd og foreldreskap; Jesper Juul, Frode Thuen, Lisbeth Brudal, Kari Moxnes, Odd Arne Tjersland, Grethe Nordhelle, Katrin Koch, Gry Stålsett, Catharina Boland og Ingunn Størksen.


På bakgrunn av det fagpersonene sier, og som de jevnt over synes å være enige om, har vi kunnet trekke ut noen verdier som kan sies å gjennomsyre Fortsatt Foreldre. Verdiene kan listes opp som følger:

Disse punktene vil bli utdypet og nyansert påulike måter gjennom hele boka.


 

Boka Fortsatt Foreldre er designet av Nina Teigen Olsen.


 

Undertegnede har saksa fra forordet som er skrevet av Guro Hansen Helskog og Kristin Tafjord Lærum.

Det er Modum Bad - Samlivssenteret som står bak utgivelsen av boka. De har også utviklet et kursopplegg; Fortsatt Foreldre-kurs som bl.a. Familievernkontoret i Molde kjører.

Mer informasjon www.samlivssenteret.no


 

Rune Singelstad

diakon