Tap og sorg oppleves forskjelllig. Det har sammenheng med mange forhold; hvordan dødsfallet skjedde, tilknytning til den døde, tidligere erfaring med tap, personlighet og mestringsstil, livssituasjon, o.s.v.

Foreldre kan ha ulike erfaringer på disse områdene. Det kan gi ulikt utgangspunkt for sorgprosessen. Det vil også påvirke forutsetningene for å møte hverandres sorg. Og det påvirker muligheten for å håndtere utfordringene de møter som par etter å ha mista barn.

Erfaring viser at det ofte er forskjell på menns og kvinners måte å reagere på i sorg, og å mestre sorgprosessen. Mange kvinner gråter og prater om sorga si, mens menn blir tause. Ofte kan menn beskyldes for å sørge for lite eller på feil måte. Mange menn opplever at kvinner blir masete.

Foreldre som mister barn har ikke bare egen sorg å streve med. Det har også den andres sorg. Samtidig som de selv gjennomlever den største krisen i livet, skal de også møte partneren sin sorg. På toppen av dette oppleves utfordringen ved at de sørger forskjellig.

På en måte kan det være til hjelp at kvinner og medd reagerer ulikt dersom en skal få en familie til å fungere videre. Når en er nede, er den andre litt mer oppe. Men ulike måter å sørge på kan også føre til problemer og konflikter. De kan misforstå hverandre, og konflikter kan føre til taushet og avstand.

Det er viktig å være klar over forskjellene og forholde seg til dem.

Med alle forbehold om individuelle forskjeller, er det snakk om to hovedmønstre i sorg.

Det første mønsteret er mest typiske for kvinner. Tapet oppleves sterkt, og følelsene uttrykkes spontant gjennom gråt, gjerne sammen med andre. De har ofte behov for å dele indre opplevelser og følelser med andre, enten skriftlig eller muntlig. Det gir styrke og ro. De har behov for å fortelle om tapet og sorga om igjen og om igjen.

Det andre mønsteret er mest typisk for menn. Sorga blir kanalisert mer gjennom aktivitet. I den grad det blir samtalt, foretrekker den sørgende å heller fortelle om det som har skjedd, framfor opplevelsen av det som skjedde. Han søker heller råd og informasjon enn følelsesmessig støtte, og er i større grad utvelgende i forhold til samtalepartner. Mange gråter bare alene, eller sammen med partneren. De holder følelsene tilbake i møte med andre. Noen menn sier at de "gråter inni seg". De som sørger på denne måten har behov for å tenke på, planlegge og gjennomføre aktiviteter. De er gjerne urolige og rastløse. Aktiviteten blir et middel til å gjenopprette normalitet og en følelse av trygghet midt i tapet. Derfor blir det viktig å komme tilbake til hverdagen og til arbeidet.

Personer som sørger på denne måten gråter ikke så ofte. I tilfelle skjer det når de er alene. Av andre kan dette lett tolkes som manglende uttrykk for sorg, noe som er direkte misvisende. Poenget er at tapet oppleves og blir mestra på en annen måte.

Det er ingen grunn til å hevde at én mestringsstrategi er bedre enn andre. Dette varierer fra person til person. Og det må respekteres.

Den første tiden etter at par har mista barn, oppleves det helt uaktuelt å tenke på sex. Forskning viser at mangel på seksuell nærhet kan bli én av de store utfordringene. Som regel ha mannen forventning om å gjenoppta seksuelt samliv på et tidligere tidspunkt enn kvinna. Mange opplever seksuell nærhet problematisk etter å ha mista barn. Det er viktig å prøve å snakke sammen om dette. Ellers kan lett skuffelse over manglende forståelse skape avstand i en periode av livet der partnerne trenger hverandre med enn noen gang.

Det går godt an å finne hverandre i sorga, på tross av ulike sorgreaksjoner. To faktorer er viktige. Fro det første at partnerne er klar over forskjelligheten. Og for det andre at de prøver å snakke sammen og gi aksept til hverandres reaksjonsmønster og måte og takle sorga på. Det kan også være nyttig å snakke med en tredje part.

Menn og kvinner sørger ikke likt. Men vi må heller ikke lage to grupper og tro at slik sørger henholdsvis kvinner og menn. Det er selvsagt store individuelle forskjeller. Vi må møte hverandre som enkeltpersoner. Med den personlighet og livshistorie som hver enkelt av oss har. Da kan vi bli til hjelp for hverandre.

Litteratur: "Parforhold og sorg ved tap av barn" utgitt av LANDSFORENINGEN UVENTET BARNEDØD.

"Ta det som en mann", forf. Steinar Ekvik. Verbum Forlag.